Stivkrampe

Denne sykdomsinformasjonen er generell og erstatter ikke råd fra lege eller annet helsepersonell. Oppsøk lege ved behov for helsehjelp.

Sykdommen og symptomene

Stivkrampe er en bakteriesykdom med symptomer som omfatter hodepine, muskelstivhet og kraftige muskelkramper. Sporer av stivkrampebakterien kommer inn i kroppen ved at sår forurenses med jord, gatestøv, avføring fra dyr eller mennesker eller skitne sprøytespisser. Klassisk skade er dype bitt eller tråkk på skitne spikre, men også brannsår og mindre trivielle stikkskader kan introdusere sporene under huden.

 

Utbredelse

Vaksiner, bedre hygiene og medisiner har redusert antall tilfeller av stivkrampe i den vestlige verden betraktelig. I Norge forekommer ikke sykdommen hos spedbarn i det hele tatt, men i utviklingsland er stivkrampe fremdeles en vanlig dødsårsak blant små barn. Verdens helseorganisasjon anslår at 25000 spedbarn døde av stivkrampe i 2018.1

 

Smittekilder

  • Bakterien kan finnes i jord, i tarmene til enkelte dyr og hos enkelte, friske mennesker. Smitter ikke fra menneske til menneske

 

Behandling

Stivkrampe er en farlig sykdom som i verste fall kan være dødelig. Intensivbehandling er påkrevd, til og med respiratorbehandling kan bli nødvendig. Bakterien fjernes ved hjelp av antibiotika og nøye rensing av såret.

 

Hvordan forebygge smitte?

Etter en sårskade er det aller viktigste å rense sårene grundig så kort tid som mulig etter skaden. Dersom sår har vært i kontakt med jord, eller på annen måte kan være forurenset, bør man ta kontakt med lege for å få vurdert behov for videre oppfølging med vaksinering eller immunglobulin.
Stivkrampe kan forebygges med vaksine. For informasjon om hvilke anbefalinger som gjelder for voksne kan du lese mer på Folkehelseinstituttets nettsider

Referanser